Freedom is the source from which all significations and all values spring.

Simone de Beauvoir

Skriveprosess (slik jeg jobber)

Det finnes sannsynligvis like mange måter å utvikle en tekst på, som det finnes forfattere. Å begynne et sted, uten alltid å vite hvor vi skal, og være åpen for det som skjer underveis, er én måte å gjøre det på.

Helt teknisk pleier jeg å ta opp alle samtaler (og evt. foredrag) på diktafon. I etterkant skriver jeg alt inn i word og kaller det rå-tekst. På dette stadiet er jeg ikke opptatt av å finne form, men å få en slags generell eller overordnet følelse av stoffet. Når det meste av stoffet er samlet inn, begynner som regel formen å begynne og synes, men også må vi diskutere forskjellige ideer.

Kanskje må jeg bearbeide en del av stoffet for å se på ulike innfallsvinkler. Når vi har blitt enige om formen, og det kan gjerne skje parallelt med at jeg bearbeider teksten - vi trenger ikke nødvendigvis ha valgt rett - så begynner min litt introverte del av arbeidet: tekstbearbeiding. I den fasen sender jeg utdrag til deg underveis, slik at du får kjent på om dette er «deg».

Noen ganger har vi et forlag fra starten, andre ganger ikke. Dersom vi har et forlag, vil det naturlig bli møter med redaktøren i begynnelsen (ide-stadiet), etter deres lesning av et første-utkast, og deretter hyppigere når forlagets jobb starter (redaktør-innspill, språkvask, korrektur 1 og korrektur 2, baksidetekst, evt. bilder).

I prosessen med boken til Pål Anders Ullevålseter ble arbeidsformen slik at han snakket og jeg lyttet og stilte oppfølgingsspørsmål. Jeg snakket også med folk rundt ham, som mekanikere, konkurrenter, familie og tidligere kjærester. Jeg var også med på en VM-runde i Marokko, der jeg fikk føle på miljøet: høre lyden av tretti 200-hesters motorsykler på startstreken, lukte eksosen, kjenne ørkenvarmen og se menneskene under hjelmene, Ullevålseters konkurrenter og kamerater, fra land i hele verden.

Skriveprosessen med Kai Zahl foregikk på samme måte. I tillegg hadde forlaget en føring om at boken skulle kunne leses som en debattbok. Det var en krevende og spennende oppgave, fordi i tillegg til at Zahl i boken skulle ta stilling til sorteringssamfunnet, skulle den beskrive Dissimilis sin reise til å bli et verdensomspennende kultur- og kompetansesenter for utviklingshemmede samt være en kjærlighetserklæring fra Kai til sønnen Børge.

Odd Reitan hadde mange tanker om boken sin før vi satte i gang arbeidet, og han ville være aktiv i utviklingen. Det førte til at vi, etter at jeg hadde samlet inn alt stoffet og utformet et førsteutkast, dro bort et par dager og jobbet sammen med oppbyggingen av boken.

I utviklingen av boken til Odd Børretzen hadde jeg for første gang ikke tilgang på ham jeg skulle skrive om. Jeg leste Børretzens bøker og hadde samtaler med familie, venner og musikerkolleger. Børretzens uttrykk er sterkt og tydelig, og da jeg skulle finne form og språk til historien, ble det naturlig å legge meg opp mot hans uttrykksform.

Ønsker du en forfatter til å skrive historien din? Kontakt meg for et uforpliktende møte: katrine@beskriv.no eller 97 65 55 52

Selvutviklingsbok (pågående prosjekt)

Erfaring: Oppfølgingskurs