Det aller inderligste  Sus i blader, økende, avtagende, pulserende. Det trygge gir seg alltid uttrykk i det gjentagende. Jeg lukker øynene, flyter. Jeg åpner øynene og kan gå fremover. For meg er alt tilrettelagt og i vekst. Min forbindelse med deg velger jeg selv å kutte. Tøyeligheten din er ikke ubegrenset. Jeg vet det uten ord.  Et klukk. Jeg vet det kommer fra det nakne dypet et sted. Vanvittig nært, men likevel uangripelig og langt unna. Ikke for meg, bare for deg. Lyden fra vannet som blir presset inn i en hindring i elven og som kommer seg løs, med et klukk. Alle lengter vi etter det våte, mørke og glatte. Der i det trange og kjøttfulle rommet finnes det hvile. Omkranset av blod og varme. Alt har en ende. Den gravide magen er imploderende.  Krasling. Tørre blader som løper om kapp, rundt seg selv, klynger seg sammen. Vi finner ikke ro, skriker de. Løper og løper. Det er tørke i år. Snart brenner vi opp, sukker de. Bladene høyt oppe i trærne hvisker ”ta det med ro” og ”det går bra”, ”bare vær litt tålmodige”. Og så faller de også ned og blir en del av den kraslete haugen som ikke vet sine arme råd. Brenne i hjel eller forvitre av vann og tidens tann. Bli til jord.  Ekko av en tone, et skrik langt borte fra. Fuglene bærer bud om mørke skyer. De kommer hjem, de vil fortelle, klarer ikke vente.  Skritt, gyngende, duvende, søvndyssende. Søvn er bare godt i begrenset mengde. Jeg stålsetter meg for våkenheten.  Stillhet; som den i fødestuen sekundene før spedbarnet skriker. Jordkloden er rund, som en gravid mage er rund.

Det aller inderligste

Sus i blader, økende, avtagende, pulserende. Det trygge gir seg alltid uttrykk i det gjentagende. Jeg lukker øynene, flyter. Jeg åpner øynene og kan gå fremover. For meg er alt tilrettelagt og i vekst. Min forbindelse med deg velger jeg selv å kutte. Tøyeligheten din er ikke ubegrenset. Jeg vet det uten ord.

Et klukk. Jeg vet det kommer fra det nakne dypet et sted. Vanvittig nært, men likevel uangripelig og langt unna. Ikke for meg, bare for deg. Lyden fra vannet som blir presset inn i en hindring i elven og som kommer seg løs, med et klukk. Alle lengter vi etter det våte, mørke og glatte. Der i det trange og kjøttfulle rommet finnes det hvile. Omkranset av blod og varme. Alt har en ende. Den gravide magen er imploderende.

Krasling. Tørre blader som løper om kapp, rundt seg selv, klynger seg sammen. Vi finner ikke ro, skriker de. Løper og løper. Det er tørke i år. Snart brenner vi opp, sukker de. Bladene høyt oppe i trærne hvisker ”ta det med ro” og ”det går bra”, ”bare vær litt tålmodige”. Og så faller de også ned og blir en del av den kraslete haugen som ikke vet sine arme råd. Brenne i hjel eller forvitre av vann og tidens tann. Bli til jord.

Ekko av en tone, et skrik langt borte fra. Fuglene bærer bud om mørke skyer. De kommer hjem, de vil fortelle, klarer ikke vente.

Skritt, gyngende, duvende, søvndyssende. Søvn er bare godt i begrenset mengde. Jeg stålsetter meg for våkenheten.

Stillhet; som den i fødestuen sekundene før spedbarnet skriker. Jordkloden er rund, som en gravid mage er rund.

Erfaring: Oppfølgingskurs

En tekst har flere nivåer, for eksempel det som skrives eksplisitt, det som står mellom linjene og det som fungerer som frampek. Hva skal vi se etter når vi redigerer egen tekst?

Kurset var det første der jeg skulle få respons på egen skjønnlitterære tekst og det av selveste Jan Kjærstad, helten fra ungdomstiden, han som skrev trilogien om Jonas Wergeland, og som sammen med bøkene om Dina av Herbjørg Wassmo var de som satte seg i meg tidlig i 20-årene.

Kurset gikk over to kvelder. Vi var ti deltagere og Jan gikk gjennom alle tekstene. Det første som slo meg var nysgjerrigheten og fantasien hans. Han elsker det han holder på med.

Når han gjennomgikk tekstene gjorde han det på følgende systematiske måte: Plottet/kongstanken, grepet, grunnideen, form, menneskeskildringer, stedet og stil&rytme. I tillegg lette han i teksten etter symboler og klisjeer/stående vendinger.

Jeg fikk med meg mange tips de to kveldene. Her er tre av dem (jeg vet ikke helt hvorfor jeg kalte det Qtips den gangen, men regner med at jeg likte det akkurat da):

Qtips
En morder som er rørlegger er mer spennende enn bare en morder.

Qtips
Vi er ute etter det ordløse når vi skriver. Tips bok: Usynlige byer av Italo Calvino. 

Qtips
Temaene vi kan skrive om er begrenset. Derfor må forfattere lete etter det underlige (weirdness) og det som kan gi teksten originalitet - a touch of originality.

Er du nysgjerrig? Ønsker du å vite mer?
Kontakt meg på
katrine@beskriv.no eller 97 65 55 52

Skriveprosess (slik jeg jobber)

Erfaring: Skrivekurs L. Ullmann